Skifer

Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus som har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av større vann eller i havet. Etterhvert som tykkelsen på dette laget av sedimenter økte, økte også trykk og temperaturen nede i massene. Sand leire og grus ble etter hvert forsteinet, omdannet til skifer. Denne omdanningen (metamorfosen) fra løst materiale (sand, leire og grus) til en fast bergart, består i en sementering (en sammensmelting), mellom de ulike sedimentlagene. Bergarten er derfor sterkt lagdelt og har en god liggekløv.

Graden av sementeringen og innhold av glimmer, avgjør hvor god lagdelingen er. Er sementeringen svak kan skiferen lett deles der en måtte ønske det.

Skifer deles inn i to hovedgrupper etter hvilket materiale (sedimenter) den er «dannet av».

• Fra sand eller sandstein.
  • Kvartsittskifer er en metamorf, hard skifer. Den inneholder mye kvartssand og er lagdelt av tynne glimmerlag. der glimmerlagene er godt utviklet er kløven svært god. Altaskifer og Oppdalskifer tilhører denne gruppen. Oppdalskifer er lett å bryte også på tvers av den naturlige lagdelingen. Dette gjør den både populær og velegnet til natursteinsheller og trapper.
• Fra leire.
  • Fyllitt og glimmerskifer er en metamorf, myk skifer, de er lite omdannet (forsteinet). De er dannet av avsetninger (sedimenter) med mye leire.
  • Leirskifer er en sedimentær skifer, den har ingen omdanning (metamorfose), den er bare sementert eller forsteinet.

Norske skiferbrudd

Det er brudd på skifer mange steder i Norge. Hvert sted har særpreget skifer.

• Oppdalskifer, kvartsittskifer i mange varianter.
• Ottaskifer - glimmerskifer i mange varianter.
• Selskifer - glimmerskifer
• Fåvangskifer - fyllittskifer
• Kvænangenskifer - glimmerskifer og kvartsittskifer
• Altaskifer - kvartsittskifer
• Snåsaskifer - kvartsittskifer
• Valdresskifer - fyllittskifer
• Vosskifer - kvartsittskifer

Eksterne lenker

• Eide Sten AS - bilder: bruk av skifer