Snåsa

Geografi

Snåsa ligger nær det geografiske midtpunktet i Norge.

Snåsa er geografisk knyttet til Innherred. Snåsavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer.

Snåsa er rik på naturressurser og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, reindrift, trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. daa med skog og fjell gir Snåsa noe av landets beste terreng for storvilt- og småviltjakt samt andre naturopplevelser og med 2 000 vann, gir Snåsa-området et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.

Flere plantearter har sitt nordligste voksested på Snåsa, som for eksempel svartor og myrkongle.

Bergsåsen har et kalkrikt jordsmonn, og det vokser derfor flere steder store populasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene marisko (Cypripedium calceolus). Det er også påvist ytterligere 15 forskjellige orkidéarter i Bergsåsen. Snåsas kommunevåpen viser denne orkideen forgylt med blå bakgrunn. Det er registrert 17 orkidearter i hele Snåsa. Også i Finsåsmarka – vest i kommunen – er det et godt orkidéområde med rike forekomster av marisko. Orkideen marisko ble registrert i Snåsa allerede i 1769 av biskop Johan Ernst Gunnerus. I Snåsa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsåsen og Finsåsmarka, professor Olav Gjærevoll, brukte i en årrekke disse områdene som eksursjonsmål for botanikerstudenter på grunn av den unike floraen. Alt planteliv i Bergsåsen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.

Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Vann

Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:

Elver

Granaelva
Jørstadelva

Samfunn

Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snåsa, som ligger ved den nordøstre enden av Snåsavatnet, den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er Jørstad og Agle. De tre tettstedene Snåsa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har nå blitt slått sammen med Snåsa. Av mindre grender kan nevnes Holem, Horjem, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Ålmo, Heimveg, Våg, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Mediås, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.

Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen. Jernbanestasjonen i Snåsa ble åpnet i 1926, og på samme tid opphørte persontrafikken med dampskip på Snåsavatnet.

Snåsa kommune samarbeider med Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik kommuner i Indre Namdal regionråd.

Politikk

Kommunevalget 2003

Næringsliv

Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert på naturens egne produkter, tømmer og stein.

Historie

Snåsa var del fra Sparbyggjafylki og hørte til Frostathing.

Fra formannskapslovene av 1837 omfattet Snåsa formannskapsdistrikt også Lierne. Snåsa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snåsa hadde på dette tidspunktet 2 235 innbyggere.

Kultur

Snåsa har et rikt kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har også aktive 4H-klubber, teaterlag, bridgeklubb, Røde Kors, jeger- og fiskeforening, Snåsa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.

Innenfor musikk kan nevnes: Snåsa orkesterforening, Snåsa janitsjar, Snåsa blandakor og Snåsa musikkorps.

Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er også faste trimkvelder i vinterhalvåret flere steder i bygda. Snåsatråkk A/S eier og driver tråkkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda på vinters tid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger på Bjørgan ca 20 km fra Snåsa sentrum.

Ord og våpen

Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person éntall.
Navnet Snåsa kommer trolig fra utrykket «snos» som betyr framspringende berg. Det er grunn til å tro at dette viser til Bergsåsens karakteristiske profil.

Severdigheter

Saemien Sijte. Den sørsamiske kulturens område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Saemien Sijte er sentrum for denne kulturen. Her ligger et museum med utstillinger av gamle gjenstander og moderne håndarbeider. Ute er det eksempler på tradisjonell boligbygging.
Snåsa kirke er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. århundre.
Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong Olav den hellige. Vannet fra kilden skal ha hatt helbredende virkning.
Snåsa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snåsa sentrum.
Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
Bergsåsen naturreservat er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa. Det er laget en natursti i området. Området har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressåmoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
Fjellgårdene Gaundalen, Gjefsjø, Holden og Gressåmoen er fremdeles i drift, men Gressåmoen og Holden er ikke bosatt.
Finsås har botaniske severdigheter og et skogmuseum.

Kjente snåsninger

Ella Holm Bull (1929–2006), barnebokforfatter, filolog og lærer ved Sameskolen.
Arne Sandnes (1924–), tidligere fylkesordfører i Nord-Trøndelag, er bosatt i kommunen.
Joralf Gjerstad, Snåsakallen, er kjent for evner som synsk og healer.
Bent Sæther (1969–), bassist og vokalist i bandet Motorpsycho.
Jon Åge Tyldum (1968–), skiskytter med to sammenlagtseire i verdenscupen (1992 og 1995).
Jørn Sandnes (1926–2007), professor i historie. Rektor ved Norges Lærerhøgskole 1981–1984. Rektor ved Universitetet i Trondheim (UNIT, nå NTNU) 1984–1987.
Bernt Julius Muus (1832–1900), prest og grunnlegger av St. Olaf College i Minnesota i 1874. Forøvrig kjent for en av de mest omtalte skilsmissene i Norge på 1800-tallet.
Vigdis Hjulstad Belbo har vært aktiv innen politikken i en mannsalder og er ordfører i Snåsa, men også som fylkespolitiker for Senterpartiet i Nord-Trøndelag.