Bakgrunnen for dannelsen av
Sosialistisk Folkeparti (SF) var misnøye med forholdene i
Arbeiderpartiet, særlig deres utenrikspolitiske holdning. En gruppe rundt avisa
Orientering hadde blitt ekskludert fra partiet, og dannelsen av Sosialistisk Folkeparti var et faktum i
1961. Ved valget til
Stortinget samme år fikk partiet valgt inn to representanter,
Finn Gustavsen fra Oslo og
Asbjørn Holm fra Nordland. Med dette mistet Arbeiderpartiet flertallet sitt, de fikk 74 mandater, like mange som de
borgerlige til sammen. Denne vippeposisjonen brukte SF til å felle
Einar Gerhardsens regjering på
Kings Bay-saken i 1963. Dette selv om de like etter innstilte for at Arbeiderpartiet skulle danne ny regjering, noe AP sa nei til. Det førte til den første borgerlige regjeringen etter krigen.
Holm og Gustavsen ble gjenvalgt i 1965. På denne tiden begynte partiets ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) å bevege seg i retning revolusjonær marxisme, noe som førte til et brudd i 1969. Arbeidernes Kommunistparti, Rød Ungdom og Rød Valgallianse er direkte følger av dette bruddet. Etter dette ble Sosialistisk Folkepartis Ungdom opprettet. SF falt ut av Stortinget i 1969, men fikk igjen representasjon etter at Arne Kielland i 1972 meldte overgang fra Arbeiderpartiet. SF var den viktigste kraften bak dannelsen av Sosialistisk Valgforbund som senere ble til Sosialistisk Venstreparti, som i stor grad er å betrakte som SFs direkte etterfølger.
