www.all2know.com Google WWW All2know no
  Hovedside Hovedside | Om Om 
  Navigasjon
» Hovedside
» Sidekategorier
» Lister
» Alfabetisk indeks
» Tilfeldig artikkel
» Rediger Eksterne lenker
Sist endret: 2007-10-17
  Lenker hit 
Andre verdenskrig
Bernd Posselt
Oskar Schindler
Tysk
Den tyske Orden
Claus von Stauffenberg
Bayern
Berghof
Beneš-dekretene
Peter Glotz
Liste over lenker »
  Andre språk 
daDen Spanske Syge
frGrippe de 1918
fiEspanjantauti
svSpanska sjukan
Kategori: Virale infeksjoner

Spanskesyken

Politi i Seattle, USA med munnbind under «spanskesyken»

Politi i Seattle, USA med munnbind under «spanskesyken»

Spanskesyken var en verdensomspennende pandemi som herjet fra 1917 til 1920. Spanskesyken var en uvanlig hard og dødelig form av influensa som spredte seg over hele verden i tre bølger imellom 1918 og januar 1920. Første utbrudd oppsto i 1917. Høsten 1918 kom en ny bølge, i 1919 en tredje og i januar 1920 en fjerde. Totalt en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 miliarder ble smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918.

1 Antall døde
2 Spanskesyken i Norge
3 Sykdommens navn
4 Se også
5 Referanser
6 Eksterne lenker

Antall døde

Spanskesyken tok 25 millioner menneskeliv verden over, selv om det har blitt anslått at så mange som 100 millioner mennesker kan ha omkommethttp://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=4823 Eksterne lenker Svenn-Erik Mamelund: «The Spanish influenza among Norwegian ethnic minorities 1918-1919» Doktorgradsavhandling, UiO. Hvis dette tallet stemmer, tok spanskesyken trolig flere liv enn svartedøden, og den var muligens like omfattende som den justinianske byllepesten. Globalt sett hadde spanskesyken en dødelighet på 3-5 %, i Norge 1 %.

Spanskesyken rammet yngre personer fremfor eldre, i motsetning til de aller fleste influensaene som dreper de gamle. En grunn til det kan være at eldre personer da allerede hadde immunstoffer mot mindre farlige, men lignende virus. Spanskesyken førte til høyest dødelighet blant urbefolkningen, trolig fordi disse ikke hadde samme grad av immunforsvar som resten.

Spanskesyken i Norge

Det er blitt estimert at 1,2 millioner nordmenn ble smittet. Av disse antas det at ca. 15 000 døde. Dødeligheten var høyest blant samer, trolig på grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier.

Sykdommens navn

Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken er at den mottok unormalt mye presseomtale i Spania i forhold til resten av verden. Grunnen til dette var at Spania ikke var med i første verdenskrig og derfor ikke hadde pressesensur. I Spania ble sykdommen kalt «franskesyken». Spania hadde noen av de verste tidlige utbruddene av sykdommen med omkring 8 millioner smittede i mai 1918. Selv om det var allment kjent at sykdommen ikke stammet fra Spania, ble navnet fortsatt brukt.

I oktober 2005 ble det offentligjort resultater som tyder på at spanskesyken var en fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker.Forskning.no: «Om spanskesyke og fugleinfluensa» Eksterne lenker Forskerne rekonstruerte viruset fra frosne og godt bevarte lik fra Alaska. Det var derfor forskere var redde for at fugleinfluensaen som herjet rundt i verden i 2006 skulle kunne smitte mellom mennesker. Heldigvis kom aldri viruset så langt at det gjorde dette.

Se også

Referanser

  • Niall Johnson: Britain and the 1918-19 Influenza Pandemic: A Dark Epilogue. Routledge, London and New York 2006. ISBN 0-415-36560-0

Eksterne lenker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Eksterne lenker. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License Eksterne lenker.