Antall døde
Spanskesyken tok 25 millioner menneskeliv verden over, selv om det har blitt anslått at så mange som 100 millioner mennesker kan ha omkommet[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=4823 ]
Svenn-Erik Mamelund: «The Spanish influenza among Norwegian ethnic minorities 1918-1919» Doktorgradsavhandling, UiO. Hvis dette tallet stemmer, tok spanskesyken trolig flere liv enn svartedøden, og den var muligens like omfattende som den justinianske byllepesten. Globalt sett hadde spanskesyken en dødelighet på 3-5 %, i Norge 1 %.
Spanskesyken rammet yngre personer fremfor eldre, i motsetning til de aller fleste influensaene som dreper de gamle. En grunn til det kan være at eldre personer da allerede hadde immunstoffer mot mindre farlige, men lignende virus. Spanskesyken førte til høyest dødelighet blant urbefolkningen, trolig fordi disse ikke hadde samme grad av immunforsvar som resten.
Spanskesyken i Norge
Det er blitt estimert at 1,2 millioner
nordmenn ble smittet. Av disse antas det at ca. 15 000 døde. Dødeligheten var høyest blant
samer, trolig på grunn av manglende opparbeidelse av immunitet fra tidligere pandemier.
Sykdommens navn
Grunnen til at sykdommen er blitt kalt spanskesyken er at den mottok unormalt mye presseomtale i
Spania i forhold til resten av verden. Grunnen til dette var at Spania ikke var med i
første verdenskrig og derfor ikke hadde pressesensur. I Spania ble sykdommen kalt «franskesyken». Spania hadde noen av de verste tidlige utbruddene av sykdommen med omkring 8 millioner smittede i mai 1918. Selv om det var allment kjent at sykdommen ikke stammet fra Spania, ble navnet fortsatt brukt.
I oktober 2005 ble det offentligjort resultater som tyder på at spanskesyken var en fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker.[Forskning.no: «Om spanskesyke og fugleinfluensa» ]
Forskerne rekonstruerte viruset fra frosne og godt bevarte lik fra Alaska. Det var derfor forskere var redde for at fugleinfluensaen som herjet rundt i verden i 2006 skulle kunne smitte mellom mennesker. Heldigvis kom aldri viruset så langt at det gjorde dette.
Se også
Referanser
- Niall Johnson: Britain and the 1918-19 Influenza Pandemic: A Dark Epilogue. Routledge, London and New York 2006. ISBN 0-415-36560-0
Eksterne lenker