Massetetthet
Massetettheten angir
massse pr volum. Angis i kg/dm
3. Detonasjonshastigheten øker lineært med
ladningstettheten, som gjerne er lavere enn massetettheten.
Oksygenbalanse
Oksygenbalansen er definert som prosentvis masse oksygen som er til overs eller i underskudd for å få en fullstendig oksidasjon av eksplosivets
karbon og
hydrogen. Karbon og hydrogen er brennbare og reagerer med oksygen i en
eksplosjon og danner CO
2 og H
2O. Dersom oksygeninnholdet er for lavt, dannes i stedet CO eller uforbrent C (karbon). Ved overskudd på oksygen dannes fritt oksygen O
2.
For eksempel er oksygenbalansen til TNT -74%, som tilsier at det er oksygenfattig.
Eksplosjonsenergi
Spesifikk eksplosjonsenergi (Q) er den energi pr masse som avgis ved omsetning av eksplosivet. Typiske Q-verdier for høyeksplosiver er 4-7 MJ/kg. Defineres som
differansen mellom den indre energien til eksplosivet og den indre energien til eksplosjonsproduktene.
Forbrenningstemperatur
Forbrenningstemperatur er den temperatur som er i gassene som dannes like etter omsetningen av et eksplosiv. Varmekapasiteten er forenklet sett proposjonal med antall molekyler i sprengstoffet. Et eksplosiv som relativt mange molekyler, vil derfor ha lavere forbrennigstemperatur.
Detonasjonshastighet
Detonasjonshastigheten er den hastighet som sjokkbølgen i en detonasjon brer seg gjennom eksplosivet med.
''Detonasjonshastighet (vD) er summen av lydfarten (vL) i stoffet ved den temperatur og trykk som eksisterer i sjokkfronten, og bevegelseshastigheten (vG) til partiklene som beveger seg framover i fronten:
vD = vL + vG
Spesifikt gassvolum
Spesifikt gassvolum er volumet av 1 kg av reaksjonsproduktene når de er avkjølt til 0'C og utvidet slik at trykket er blitt 1 atm (atmosfærisk trykk).
Følsomhet
Følsomheten til et sprengstoff kan bestemmes på flere måter, men er en av de praktisk viktige begrepene, mtp sikkerhet og håndtering av stoffet. To av måtene å bestemme den er
slagfølsomhet og
friksjonsfølsomhet.
Detonasjonstrykk
Detonasjonstrykk er toppverdien av det dynamiske trykket i sjokkfronten til detonasjonsbølgen og bidrar først og fremst til
knuseffekten. Denne knuseffekten er viktig for eksempel for defragmentering av splintgranater. Avhengig av sprengstoffets tetthet.