Historie
Stavern har trolig vært havn og ankerplass siden oldtiden. Navnet er funnet i den
norrøne formen «Staferni» i skriftlige kilder fra
1100-tallet. «Staferni» kommer av
stafr, det vil si «stav», og
erni som har usikker betydning. Fra
1200-tallet ble Stavern beskrevet som et fiskersted med god havn. Senere fikk stedet losstasjon og utviklet handel og stor skipstrafikk. Stedet fikk ytterligere betydning da Ulrich Frederik Gyldenløve bygde befestningene på
Citadelløya på 1600-tallet og flåtestasjonen og galeiverftet for
marinen ble flyttet fra
Lagmannsholmen i
Kristiansand til Stavern omkring 1758.
Både det gamle stedsnavnet og dagens navn er Stavern, men fra 1799 til 1930sstasjonen hadde hele området samme navn som orlog, nemlig Fredriksvern. Stavern var for øvrig det siste stedet i Norge som fikk status som kjøpstad. Det skjedde 1. juli 1942.
Byens eldste deler har mange fredede bygninger, blant annet Gisken og Herman Wildenweys hjem, Herigsheim.
Kirke og kultur
Stavern tilhører Tunsberg bispedømme og sognet har kirken
Stavern kirke ved torvet i sentrum.
Stavern har mange landskapsmalere. Spesielt er havet et yndet motiv for malere i området.
Militær aktivitet m.m.
Kommandantboligen på Fredriksvern, orlogsstasjon og verft fra 1600-tallet
og fram til 2002
Det tradisjonsrike hotell Wasilioff i Stavern
Den militære aktiviteten i Stavern begynte med bygging av
Staverns Fort fra
1675 til
1679.
Vinteren 1748–1749 besluttet Fredrik V å bygge et nytt galeiverft og en hovedstasjon for orlogsflåten i Norge. Han så muligheten for krig med Sverige. Hovedstasjonen i Norge måtte kunne støtte landstyrkene i tilfelle innmarsj i Sverige samtidig som en flåtestyrke kunne stoppe en tilsvarende svensk fremrykning over land mot Norge.
I 1750 startet byggingen av Norges første hovedstasjon for marinen, Fredriksvern (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)). Anlegget ble plassert i Stavern og hadde militær aktivitet frem til 2002.
I tillegg til å være en viktig orlogshavn, var Stavern på 17- og 1800-tallet også et viktig knutepunkt i den sivile skipstrafikken fra Norge til Danmark og Sverige. Norges to første dampskip, DS «Constitutionen» i kystrute mellom Oslo og Kristiansand og DS «Prinds Carl» i rute på Göteborg og København korresponderte og utvekslet post i Stavern fra 1827.
I nyere tid er det Luftforsvaret som har hatt sitt virke i Stavern. Befal-, sanitet, sjåfør og MP-utdanningen har ligget her. Etter 2002 har Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) brukt store deler av Fredriksvern Verft som kurs- og øvingsområde. Fra 2004 har Utrykningspolitiet (UP) hatt sin hovedbase i de gamle forlegningene på verftet.
Minnehallen
Minnehallen utenfor Stavern er Norges nasjonale monument over falne sjøfolk under første verdenskrig. Den ble reist i 1926
er Norges nasjonale monument over falne sjøfolk. Den ble reist på svabergene ytterst mot
Skagerrak i Stavern i
1926. Minnehallen er formet som en pyramide. Idéen er at den skal fremstå som et sjømerke og en varde. Den var i utgangspunktet bygget til minne for norske sjømenn som omkom i
første verdenskrig, men siden
1945 har den også vært minnesmerke for de som omkom til sjøs i
andre verdenskrig. Minnehallen ble innviet av kong
Haakon VII 1. august 1926.
Sommergjester og turisme
Stavern er kjent som en turistby. I Brunlanes utenfor Stavern er det mange som har fritidshytter eller campingvogn. Stavern har sin egen nettavis og byportal - i Stavern.no
[1] 
med nyheter og informasjon til fastboende og besøkende.
Se også
Eksterne lenker
Historiske fotografier fra Stavern i Nasjonalbibliotekets arkiv
)
)
)
)
)
