Historie
Sin tids første superdatamaskin må sies å være Charles Babbages «Analytical Engine» (siden den på sin tid var verdens eneste datamaskin), men begrepet
Super Computing ble først brukt av New York World i
1920 for å klassifisere store tabulatorer
IBM hadde produsert for
Columbia university.
Superdatamaskiner på 1960 tallet var i hovedsak utviklet av Seymour Cray ved Control Data Corporation ( CDC ) intil han forlot selskapet og dannet sitt eget selskap, Cray Research. Kommersielle superdatamaskiner ble utviklet tidlig på 1970-tallet da Seymor Cray introduserte Cray 1. I ettertid har stadig nyere og kraftigere datamaskiner blitt utviklet der andre aktører også har deltatt som for eksempell IBM, NEC, Texas Instruments og UNISYS. 1980-årene var preget av mange aktører parallelt med den nye minidatamaskinen som oppsto i det forrige tiåret, men mange av disse aktørene forsvant på midten av 1990-årene.
Tabell over forskjellige superdatamaskiner gjennom tiden(2)
Tidslinje
| Periode
| Superdatamaskin
| Topp ytelse
| Sted
|
| 1906
| Babbage Analytical Engine, Mill
| 0.3 OPS
| RW Munro, Woodford Green, Essex, England
|
| 1938
| Zuse Z1
| 0.9 FLOPS
| Konrad Zuse's parents' apartment, Methfeßelstraße, Berlin, Germany
|
| 1939
| Zuse Z2
| 0.9 OPS
| Konrad Zuse's parents' apartment, Methfeßelstraße, Berlin, Germany
|
| 1941
| Zuse Z3
| 1.4 FLOPS
| German Aerodynamics Research Institute (Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt) (DVL), Berlin, Germany
|
| 1942
| Atanasoff Berry Computer (ABC)
| 30 OPS
| Iowa State University, Ames, Iowa, USA
|
| 1942
| TRE Heath Robinson
| 200 OPS
| Bletchley Park, England
|
| 1943
| TRE Colossus
| 5 kOPS
| Bletchley Park, England
|
| 1946-1948
| U. of Pennsylvania ENIAC
| 50 kOPS
| Aberdeen Proving Ground, Maryland, USA
|
| 1954
| IBM NORC
| 67 kOPS
| U.S. Naval Proving Ground, Dahlgren, Virginia, USA
|
| 1956
| MIT TX-0
| 83 kOPS
| Massachusetts Inst. of Technology, Lexington, Massachusetts, USA
|
| 1958
| IBM SAGE
| 400 kOPS
| 23 U.S. Air Force sites in North America
|
| 1960
| UNIVAC LARC
| 500 kFLOPS
| Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA
|
| 1961
| IBM 7030 'Stretch'
| 1.2 MFLOPS
| Los Alamos National Laboratory, New Mexico, USA
|
| 1964
| CDC 6600
| 3 MFLOPS
| Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA
|
| 1969
| CDC 7600
| 36 MFLOPS
| Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA
|
| 1974
| CDC STAR-100
| 100 MFLOPS
| Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA
|
| 1975
| Burroughs ILLIAC IV
| 150 MFLOPS
| NASA Ames Research Center, California, USA
|
| 1976
| Cray-1
| 250 MFLOPS
| Los Alamos National Laboratory, New Mexico, USA (80+ sold worldwide)
|
| 1981
| CDC Cyber 205
| 400 MFLOPS (numerous sites worldwide)
|
| 1983
| Cray X-MP/4
| 941 MFLOPS
| Los Alamos Nat. Lab.; Lawrence Livermore Nat. Lab.; Battelle; Boeing
|
| 1984
| M-13
| 2.4 GFLOPS
| Scientific Research Institute of Computer Complexes, Moscow, USSR
|
| 1985
| Cray-2/8
| 3.9 GFLOPS
| Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA
|
| 1989
| ETA10-G/8
| 10.3 GFLOPS
| Florida State University, Florida, USA
|
| 1990
| NEC SX-3/44R
| 23.2 GFLOPS
| NEC Fuchu Plant, Fuchu, Japan
|
| 1993
| Thinking Machines CM-5/1024
| 59.70 GFLOPS
| Los Alamos National Laboratory; National Security Agency
|
| 1993
| Fujitsu Numerical Wind Tunnel
| 124.50 GFLOPS
| National Aerospace Lab, Japan
|
| 1993
| Intel XP/S140
| 143.40 GFLOPS
| Sandia National Labs, USA
|
| 1994
| Fujitsu Numerical Wind Tunnel
| 170.40 GFLOPS
| National Aerospace Lab, Japan
|
| 1996
| Hitachi SR2201/1024
| 220.4 GFLOPS
| University of Tokyo, Japan
|
| 1996
| Hitachi/Tsukuba CP-PACS/2048
| 368.2 GFLOPS
| Center for Computational Physics, University of Tsukuba, Tsukuba, Japan
|
| 1997
| Intel ASCI Red/9152
| 1.338 TFLOPS
| Sandia National Labs, Albuquerque, USA
|
| 1999
| Intel ASCI Red/9632
| 2.3796 TFLOPS
| Sandia National Labs, Albuquerque, USA
|
| 2000
| IBM ASCI White
| 7.226 TFLOPS
| Lawrence Livermore National Laboratory, California, USA
|
| 2001
| SGI Origin 3800
| 614 GFLOPS
| NOTUR, Trondheim, Norge
|
| 2002
| NEC Earth Simulator
| 35.86 TFLOPS
| Earth Simulator Center, Japan
|
| 2004
| IBM Blue Gene/L (32,768)
| 70.72 TFLOPS
| DOE/IBM, USA
|
| 2005
| IBM Blue Gene/L (65,536)
| 136.8 TFLOPS
| DOE/NNSA/LLNL, USA
|
| 2005
| IBM Blue Gene/L (131,072)
| 280.6 TFLOPS
| DOE/NNSA/LLNL, USA
|
Superdatamaskiner i Norge
Det finnes superdatamaskiner i
Norge. Arbeidet med superdatamaskiner i akademisk sektor koordineres av
UNINETT Sigma gjennom NOTUR prosjektet.
En maskin ved Statoil innehar nr. 89 på TOP500 listen fra november 2006, med en Linpack rating på 7495 GFlops.
For øyeblikket er Norges raskeste akademiske datamaskin 'njord' ved NTNU, som er en 992 prosessors maskin med en teoretisk ytelse på 7500 GFLOPS [1] 
, den ble installert i september 2006. Den har fått nr 112 på TOP500 listen fra november 2006, med en Linpack rating på 5995 GFlops.
TeleComputing ASA innehar 217. plass med en maskin på 3981 GFlops.
Operativsystemer på Superdatamaskiner
| Operativsystem
| Antall
| Andel av topp 500
| Rmax Sum (GF)
| Rpeak Sum (GF)
| Prosessorer
|
| Linux
| 389
| 77.80%
| 3118060
| 4809959
| 615612
|
| Unix
| 60
| 12.00%
| 532647
| 728573
| 120394
|
| Blandede
| 42
| 8.40%
| 1194473
| 1496163
| 469052
|
| BSD
| 4
| 0.80%
| 52899
| 59186
| 5952
|
| Mac OS
| 3
| 0.60%
| 32989
| 53008
| 6296
|
| Windows
| 2
| 0.40%
| 15518
| 36357
| 3808
|
| Totalt
| 500
| 100%
| 4946586.05
| 7183245.39
| 1221114
|
[http://www.top500.org/stats/list/29/osfam]
Design
Forskjellige typer superdatamaskiner
Superdatamaskiner for spesielle oppgaver
Den raskeste supdatamaskinen
Hvert kvartal utgir Top500-prosjektet en liste over verdens raskeste datamaskiner, beregnet etter ytelse på 'Linpack'-testen. Listen kan hentes på
Top500 nettstedet .
Regnekraft
Regnekraften i superdatamaskiner oppgies som
FLOPS , av det engelske utrykket
Floating Point Operations Per Second. En typisk
hjemmedatamaskin yter i skrivende stund (
2005) omtrent 2-4
Giga Flops ( 2 -4 000 millioner
flops).
Standard-testen for regnekraft i superdatamaskiner kalles 'Linpack'.
Per november 2005 var verdens raskeste datamaskin en IBM BlueGene/L med 131072 prosessorer - denne oppnådde 280600 GigaFlops, kortere 280 TeraFlops. Det illustrerer utviklingen at verdens raskeste datamaskin i november 2003 var NEC Earth Simulator med 35 teraFlops i 5120 prosessorer - denne er nå nummer 7 på listen.
I november 2006 holdt denne fortsatt på førsteplassen.
Kvasi-superdatamaskiner
Eksterne lenker
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Supercomputer
Superordinateur
Supertietokone
Superdator
|
Om 
