Sveriges kommuner

Sveriges kommuner er 290 i tallet. Kommunene grupperes i landets 21 len. Sverige har en enhetlig kommunetype og ingen rangordning og ingen privilegier forekommer. Sveriges kommuner er, i internasjonal sammenligning, store og omfatter i alminnelighet såvel tettbebyggelse som landsbygd.

Kommunenes virksomhet reguleres gjennom kommunallagen fra 1992.

Som en etterlevning fra tiden da den verdslige og den kirkelige inndelingen sammenfalt, har kirkens forsamlinger iblant blitt benevnt kirkelige kommuner. Den verdslige grunnenheten kalles kommune; vil man poengtere at det dreier seg om denne og ikke om den kirkelige, kan man anvende termen borgerlig kommune. Innen den sosialdemokratiske bevegelsen kalles de lokale forenigene iblant for arbeiderkommuner.

I hver kommune finnes en folkevalgt forsamling, kommunfullmäktige, som beslutar om kommunens frågor; kommunstyrelsen, utsedd av kommunfullmäktige, leder verksamheten. Verksamhetern regleras till största delen av kommunallagen och finansieras av kommunalskatter, avgifter och statsbidrag. Kommunala beslut kan överklagas antingen genom laglighetsprövning eller förvaltningsbesvär.

Visse kommuner, spesielt større, kan ha kommundelsnämnder (iblant med andre benevnelser som områdesnämnd eller stadsdelsnämnd). Alle kommuner er videre inndelt i församlingar (totalt 2 512) som tjener en viss rolle innen folketelling og valgsystem.

Historie

I 1843 skjedde en oppdeling innen sognene som innebar at sockennämndeten fikk ansvaret for de borgerlige spørsmålene og kyrkoråd ansvar for de kirkelige spørsmålene.

I og med 1862 års kommunalförordningar ble grunnen lagt for det nåværende kommunale systemet i Sverige. År 1863er ble borgerlige landskommun etablert som i de fleste tilfeller tilsvarte et sogn. Utover landskommunene fantes også by- og handelskommuner.

Ved kommunreformen 1952 minket antallet kommuner i Sverige fra cirka 2500 til cirka 1000 for siden å minke til 278 år 1974. 1971 ble de ulike kommunetypene by, köping og landskommune avskaffet samt også municipalsamhällene, som ikke var kommuner i egentlig forstand. Da innførtes et enhetlig kommunbegrep (se videre Kommunereformer i Sverige).

Ansvar

De svenske kommunene har i følge loven ansvar for:

• Sosialtjenesten
• Pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede, se bl.a. 'Dagmarreformen'
• Barneomsorg og førskole
• Det offentlige skolevesenet for barn og ungdom
• Plan- og byggesaker
• Miljø- og helsevern
• Renhold og avfallshåndtering
• Redningstjeneste
• Vann og avløp
• Orden og sikkerhet

All annen virksomhet skjer på frivillig basis, for eksempel:

• Fritidstilbud
• Kultur, bortsett fra bibliotek
• Bosteder
• Energi
• Næringsliv

Se også

• Sveriges len
• Liste over tettsteder i Sverige