Kommunenes virksomhet reguleres gjennom kommunallagen fra 1992.
Som en etterlevning fra tiden da den verdslige og den kirkelige inndelingen sammenfalt, har kirkens forsamlinger iblant blitt benevnt kirkelige kommuner. Den verdslige grunnenheten kalles kommune; vil man poengtere at det dreier seg om denne og ikke om den kirkelige, kan man anvende termen borgerlig kommune. Innen den sosialdemokratiske bevegelsen kalles de lokale forenigene iblant for arbeiderkommuner.
I hver kommune finnes en folkevalgt forsamling, kommunfullmäktige, som beslutar om kommunens frågor; kommunstyrelsen, utsedd av kommunfullmäktige, leder verksamheten. Verksamhetern regleras till största delen av kommunallagen och finansieras av kommunalskatter, avgifter och statsbidrag. Kommunala beslut kan överklagas antingen genom laglighetsprövning eller förvaltningsbesvär.
Visse kommuner, spesielt større, kan ha kommundelsnämnder (iblant med andre benevnelser som områdesnämnd eller stadsdelsnämnd). Alle kommuner er videre inndelt i församlingar (totalt 2 512) som tjener en viss rolle innen folketelling og valgsystem.