Telegraf

Telegraf er et apparat eller en innretning for å sende beskjeder i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet. Teknikken, systemet eller metoden kalles telegrafi.

Ordet telegraf er dannet av de greske tele og graphein, det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på brødrenes Chappes optiske tachygraphe.

Historie og typer

Telegrafien omfatter forskjellige signalsystemer som har blitt brukt opp gjennom historien:

• Optisk telegrafi:
  • Ild- og røyksignaler (bauner og varder)
  • Chappe-telegrafen
  • Luketelegraf
  • Klaffetelegraf
  • Lystelegraf
  • Semafor (flagg)
• Akustisk telegrafi:
  • Trommetelegraf
  • Luftvernsirener
  • Fløytesignaler.
• Elektrisk telegrafi
  • Trådløs telegrafi

Det første vellykkede systemet for telegrafi kom ikke før i 1844 med den elektriske telegrafen, men eksperimenter med ulike former for fjernskriving hadde pågått siden 1770-årene. Oppfinnelsen ble gjort av Samuel Morse. Systemet baserte seg på at en elektrisk krets ble vekselvis sluttet og brudt ved hjelp av en telegrafnøkkel (sender). Til telegrafen laget Morse en egen representasjon av det latinske alfabetet av kombinasjoner av kun to ulike signaler, korte og lange, med en kort pause mellom hver. Det ble naturlig nok kjent som morsealfabetet, som han også fikk patent på. Andre prøvde seg med system som automatisk reproduserte alle tall og bokstaver.

Tidligere overførte man meldinger over lange strekninger ved hjelp av flagg, fakler og lignende. Et optisk telegrafsystem var i drift langs norskekysten nord til Namsos fra 1808 til 1814. Det Norske Telegrafvæsen åpnet Norges første sivile telegraflinje i 1855. Den gikk mellom Christiania og Drammen.

Med telegrafen ble det mulig å øyeblikkelig sende informasjon med telegraftråder, og morsetegnene ble samtidig automatisk overført til en lang løpende papirremse som kunne oppbevares og leses senere. Den første morsetelegraflinjen ble opprettet i 1845 mellom Washington og Baltimore, og morsetelegraflinjen slo raskt ut sin konkurrent visertelegrafen. Også i Europa og USA spredde telegrafnettet seg raskt. En av grunnene til dette var pressens voksende behov for ferske nyheter. I 1858 ble det aller første telegrammet sendt over Atlanterhavet i en kabel.

Radiotelegrafi

I 1890-årene begynte blant andre Nikola Tesla å eksperimentere med trådløs telegrafi. Ved århundreskiftet sendte Marconi bokstaven «S» over Atlanterhavet fra England til Newfoundland.

Et av Albert Einstein kjente sitater omhandlet radiotelegrafi:

«Telegrafi med tråd er en slags meget lang katt; når man drar den i halen i New York mjauer den i Los Angeles. Radio fungerer eksakt på samme måte – bortsett fra at det ikke finnes noen katt.» Michael Fripp og Deborah Fripp, «Speaking of Science».

Sitater

;Sitater

Se også

• Optisk telegraf
• Semafor
• Morsealfabetet

Eksterne lenker

• Fjernmeldingstjeneste i gamle dager
• Norsk telemuseum