Historie
Telegrafien har sin opprinnelse på landlinjer, men har de siste 100 år stort sett vært brukt i trådløst samband.
Sjømannsskolen i Oslo opprettet en egen linje for utdanning av skipsradiotelegrafister i 1917. Jernbaneskolen har også utdannet egne telegrafister. Norsk Radiotelegrafist Forening gikk i
1936 inn i
LO og
Norsk Sjømannsforbund med 316 telegrafister som medlemmer. Alle skipsradiotelegrafister ble i 1947 igjen
radiooffiserer, slik de hadde vært det i radiotelegrafiens barndom. Yrket som radiooffiser til sjøs hadde sin gullalder fra ca.
1940 til ca.
1980. Den sivile utdanningen av telegrafister i Norge opphørte på midten av
1980-tallet.
Utdanning
Telegrafistutdanningen var da en
studieretning i fiskeri- og sjøfartsfag med ett-årig studie for elever med gymnas og ellers to-årig. Elevene måtte før eksamen i tillegg til telegrafi ha god kjennskap til radioteknikk,
matematikk,
kjemi,
fysikk, radioekspedisjon, apparatbehandling, komponentlære, norsk og engelsk språk samt samfunnsfag. I tillegg skulle man ha kjennskap til
navigasjon.
En telegrafist kalles ofte en «gnist»; etter offisersemblemet på uniformsermet til radiooffiserene som var en gnist med tre lyn mot venstre og tre mot høyre.
Kjente norske telegrafister
Se også
Eksterne lenker
Litteratur
- Hauge, Eiliv Odde: «Lykkelige Mosdale». Sagaen om et skip. 297 s. ill. med fotos; J.W. Eides forlag. 1954.
Radiotelegrafist
)
|
Om 
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 