Thüringen

Politikk og forvaltning

Administrativ inndeling

Thüringen er inndelt i 17 landkretser.

Altenburger Land
Eichsfeld
Gotha
Greiz
Hildburghausen
Ilm-Kreis

Kyffhäuserkreis
Nordhausen
Saale-Holzland-Kreis
Saale-Orla-Kreis
Saalfeld-Rudolstadt
Schmalkalden-Meiningen

Sömmerda
Sonneberg
Unstrut-Hainich-Kreis
Wartburgkreis
Weimarer Land

Det er videre 6 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt.

Statsministre

1920–1921: Arnold Rudolf Paulssen (DDP)
1921–1924: August Frölich (SPD)
1924–1928: Richard Leutheußer (DVP)
1929: Arnold Rudolf Paulssen (DDP)
1930–1932: Erwin Baum (Landbund)
1932–1933: Ernst Friedrich Christoph Sauckel (NSDAP)
1933–1945: Willy Marschler (NSDAP)
1945: Hermann Brill (kommunist, ikke valgt)
1945–1947: Rudolf Paul (kommunist, ikke valgt)
1947–1952: Werner Eggerath (kommunist, ikke valgt)
1990–1992: Josef Duchač (CDU)
1992–2003: Bernhard Vogel (CDU)
siden 2003: Dieter Althaus (CDU)

Landskap

Thüringen har et svært variert og omskiftelig landskap. Her veksler Mittelgebirge med høytliggende sletteland og markante daler med vide dalsenkninger. To store elver preger i særlig grad Thüringens landskap: Saale i øst og Werra i vest. Saales snirklete og dypt nedskårne løp gjennom Thüringer Schiefergebirge regnes som en av Tysklands vakreste dalstrekninger. Det samme kan også sies om Schwarzatal mellom Schwarzburg og Bad Blankenburg.

Til de mest ruvende Mittelgebirge hører Harz i nord, Rhön i sørvest og Thüringer Wald i sør. Her ligger Thüringens høyeste punkt, Grosse Beerberg, med 982 m. Thüringer Wald er Tysklands største sammenhengende skogområde. Mot øst går Thüringer Wald over i de lavere og mindre oppskårne Thüringer Schiefergebirge. Mindre høydedrag er Hainich, Dün, Eichsfeld, Hainleite, Schmücke, Finne og Kyffhäuser.

I den sørøstre delen er «Thüringer Meer» et dominerende landskapselement. Dette er betegnelsen på Tysklands to største oppdemte vannreservoarer – Bleilochtalsperre og Hohenwartetalsperre. Som et tiltak mot ødeleggende oversvømmelser lengre ned i Saaledalen ble disse og flere andre demninger anlagt i tidsrommet 1919 til 1963.

Mellom Harz og Thüringer Wald greiner det fruktbare slettelandet Thüringer Becken seg ut omkring elva Unstrut med sideelver.

Landskapsvern

En ikke ubetydelig del av Thüringen er underlagt en form for vern. Thüringen har én nasjonalpark, den 76 km² store Hainich mot grensa til Hessen i vest. Dette er et stort lauvskogsområde som tidligere var militært område, og som derfor er blitt bevart mot utbygging. Videre er to områder definert som biosfærereservaterer: Vessertal (170 km²) og Rhön (490 km² i Thüringen). For mer spesifikt vern av mindre områder er det oppretta i alt 250 naturreservat (Naturschutzgebiete)

De fire naturparkene Eichsfeld-Hainich-Werratal (870 km²), Kyffhäuser (300 km²), Thüringer Wald (2 200 km²) og Thüringer Schiefergebirge/Obere Saale (800 km²) kan sammenliknes med norske landskapsvernområder, der friluftsliv og tradisjonell næringsvirksomhet inngår i kombinasjon med vern av natur- og kulturlandskaper.

Næringsliv

Næringslivet i Thüringen bygger på lange handverkstradisjoner, og både før og etter den industrielle revolusjon har thüringerne levert produkter som har vært solgt langt utover landets grenser. I flere århundrer var Thüringen et kjerneområde for blått lerret, framstilt handverksmessig på et stort antall steder og farga med planten vaid. Dyrking av vaid til farging er kjent i Thüringerbekkenet helt fra 1200-tallet, og særlig byen Erfurt slo seg opp på salg av vaid og lerret til hele Europa. Bürgelerkeramikk fra byen Bürgeler er en keramikk med blå dekor som også har vært populær i flere hundre år.

Særlig er Thüringen kjent for glass i mangearta og spesialiserte former. I Lauschane ble julekule i glass skapt. Utover på 1800-tallet ble de en lukrativ geskjeft for glassblåserne i Thüringen, og helt fram til 2. verdenskrig hadde julekuler fra Thüringen nærmest monopol på verdensmarket. Stützerbach regnes som arnestedet for moderne laboratorieglass, og her så de første tyske termometre, lyspærer og røntgenrør dagens lys. I Jena framstilte Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott verdenskjente optiske instrumenter og ildfast glass. Etter at Tyskland ble delt i 1945 utvikla det seg til en kamp mellom øst og vest om retten til patenter og verdenskjente merkenavn; særlig bitter var striden om Carl Zeiss-navnet.

Men også andre typer industri har lange tradisjoner. I Eisenach har det vært bilproduksjon nesten sammenhengende siden 1898, og byen følger opp sine tradisjoner med nybygd Opel-fabrikk.

Næringslivet i Thüringen har siden Tysklands gjenforening måttet gjennomgå en omfattende omstrukturering. Av tekstilindustrien, som var betydelig i flere byer, er det bare rester igjen. Eldre smelteverk, våpenindustrien i Suhlgruvene og en del annen maskinindustri er nedlagt, det samme er kali ved Werra og Sondershausenbruddene. Brunkull ved Altenburg og urangruvene til Wismut ved Ronneberg er avvikla, og staten setter inn store summer for å reparere sårene som de store dagbruddene har etterlatt i landskapet.

I dag ser en at universitetsbyene Jena, Weimar, Ilmenau og Erfurt igjen er blitt sentra for industriell innovasjon, med et fruktbart samvirke mellom offentlig og privat forskning og utvikling, kombinert med befolkningas industritradisjoner. I Jena leverer Jenoptikinstrumenter, som viderefører arven etter den østtyske delen av Zeiss-konsernet, optikk og sensorsystemer på høyeste teknologiske nivå. I Ilmenau framstilles laser for luft- og romfartsindustrien.

Jordbruk

Om lag halvparten av Thüringens areal er dyrka, og en tredel er skogkledd. De beste jordbruksområdene er Thüringerbekkenet og Altenburger Land lengst i øst. Det dyrkes korn, poteter, sukkerroer og raps. Omkring Erfurt finnes en del blomsterdyrking; dessuten har Thüringen lange tradisjoner for dyrking av krydderurter. I dag er krydderproduksjonen spesialisert og foregår dels på friland, dels i drivhus, og hos krydderprodusentene finner en f.eks. kamille, mynte, perikum, sitronmelisse og vendelrot.

Historie

Landet er oppkalt etter det thüringske folket som bebodde det omkring 300 e. Kr. Thüringen kom under frankisk herredømme i det sjette århundre, og ble en del av (fra 1130 et markgrevskap i) det tysk-romerske rike.

Den vestlige halvdelen av riket ble uavhengig etter den thüringske arvefølgekrig, da den liudolfske linjen av grevene døde ut, og ble en uavhengig stat kjent under navnet Hessen. Den resterende del av Thüringen ble regjert av Wettin-dynastiet fra Meissen, det senere kongeriket Sachsen. Med delingen av slekten i 1485 ble Thüringen etter hånden oppdelt i en rekke mindre stater, og «Thüringen» ble fortrinnsvis et geografisk begrep.

Thüringen ble en del av den napoleonske Rhinkonføderasjon, organisert i 1806, bekreftet på Wienkongressen 1814-15 ved dannelsen av den tyske konføderasjon.

De thüringske statene innenfor det tyske keiserrike var Sachsen-Weimar(-Eisenach), Sachsen-Meiningen, Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg og Gotha), Schwarzburg-Sondershausen, Schwarzburg-Rudolstadt og de to fyrstedømmene Reuss.

Alle disse dynastiske småstatene ble avskaffet under Weimarrepublikken, og Thüringen ble igjen en politisk enhet i 1920. Bare Sachsen-Coburg stemte for å bli en del av Bayern. Byen Erfurt forble en del av Preussen, og Weimar ble Thüringens hovedstad. Etter annen verdenskrig ble Erfurt en del av Thüringen, og landets nye hovedstad.

Under DDR var Thüringen delt i tre Bezirke: Erfurt, Gera og Suhl. Thüringen ble reetablert etter gjenforeningen.