Tibet

Tibet som omtales i denne artikkelen har tidvis omfattet et vesentlig større område enn det som i dag er den autonome region Tibet - en administrativ enhet på provinsnivå - understilt Folkerepublikken Kina)

						Det historiske Tibet som krevets av tibetanske eksilgrupper
						Tibetanske områder definert av Folkrerepublikken Kina
						Den autonome region Tibet (områder kontrollert av Folkerepublikken Kina)
						Krevd av India som del av Aksai Chin
						Krevd av Folkerepublikken Kina som del av Den autonome region Tibet
						Andre områder historisk innenfor den tibetanske kulturelle sfære

Tibet er en region annektert av Kina i 1950. På tibetansk kalles området Bod og av kineserne Xizang. Navnet Tibet skriver seg fra trivistapa, et ord på sanskrit. Landområdet dekker 471.700 km². Området befinner seg på et høyt nivå omgtt av store fjell. I syd er Himalaya og elven Yarlung Zangbo (Tsangpo) som får navn etter den indiske grensen til Brahmaputra. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Det grenser til de kinesiske provinsene Sichuan, Yunnan, Qinghai og Sinkiang Uighur, og av andre land India (Jammu og Kashmir), Nepal, Bhutan og Myanmar. Området er rikt på mineraler, men økonomien er likevel lite utviklet. Området har hatt få velutviklede veier, men kineserne har gjort en del for å modernisere. I 2006 åpnet man jernbane mellom Xining og Lhasa.

Land og folk

Tibetanerne er et eget folkeslag med et eget språk og en egen identitet. Innbyggertallet er på omkring 2.500.000. Det bor mange tibetanere også i de omkringliggende områdene. Tibetansk språk tilhører de sino-tibetanske språk, akkurat som kinesisk og burmesisk. Mange tibetanere lever av hagearbeid. De får melk og kjøtt fra jak-kveg. Den største del av bosetningen finnes i elvedalene i sør og øst, mens høysletta og høyfjellsområdene er nærmest ubebodde. Skogområdene i sørøst gir verdifullt tømmer. Nomadene holder jak, sauer, geiter og hester. Jaksmør er et viktig meieriprodukt.

Religion

Tibet er sterkt preget av tibetansk buddhisme. Dens lære har tatt opp i seg en rekke trekk fra den tradisjonelle religionen som kalles Bon. På 600-tallet kom tibetanerne i kontakt med buddhismen, både fra indisk-nepalsk og kinesisk side. I 779 ble det første tibetanske kloster grunnlagt. Klostrene har opp i gjennom tiden spilt en stor rolle i samfunnets oppbygning.

Historikk

En viktig tradisjonell handelsvei gikk fra Bengal gjennom Sikkim til Lhasa. Tidlig på 600-tallet e.Kr. ble Tibet samlet til ett rike med Lhasa som hovedstad, og gjennom fremragende militær organisasjon ble det snart en asiatisk stormakt. Tibet førte flere kriger med Kina og erobret i 763 den kinesiske hovedstad Ch'ang-an. I 842 førte interne stridigheter til kongehusets fall. Tibet ble ikke erobret av mongolerne på 1200-tallet, men underkastet seg Djengis-khan i 1207.

I 1368 opphørte forbindelsen mellom Tibet og Kina. En serie geistlige og verdslige fyrster fulgte hverandre inntil overhodet for den religiøse ordenen Gelug, Dalai Lama, med hjelp av den mongolske fyrsten Gushri Khan overtok den verdslige makt 1642 og ble landets statsoverhode, en posisjon som dalailamaene beholdt frem til 1959. I 1653 var Dalai Lama i Beijing, der det ikke-kinesiske mandsjudynasti hadde makten fra 1644. Etter mønster fra mongolertiden ble Dalai Lama nå betraktet som keiserens religiøse lærer, mens keiseren skulle være hans beskytter.

I 1720 ble en kinesisk militærekspedisjon sendt til Lhasa, og Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. I 1792 grep Kina inn for å slå tilbake en invasjon fra Nepal. På 1800-tallet gjorde Storbritannia flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon.

Da keiserdømmet ble styrtet i 1911, utviste tibetanerne 1912 alle kinesere fra Tibet og gikk inn for å styrke sin selvstendighet. Høsten 1950 angrep den kinesiske hær Tibet, og etter å ha nedkjempet sporadisk motstand fra den tibetanske regjeringshær, nådde den Lhasa i 1951. En avtale ble inngått mellom den tibetanske og den kinesiske regjering, som gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Dalai Lama ble værende i håp om at fredelig sameksistens med okkupantene var mulig, men flyktet i eksil til India etter de blodige opptøyene som kostet tusenvis av menneskeliv i 1959.

Konflikter

Kinas forhold til Tibet har skapt en serie konflikter. En av de siste er nedskytingen av Kelsang Namtso idet en gruppe soldater eller grensepoliti skulle oppbringe en gruppe som forsøkte å flykte til Nepal. Hvert år flykter rundt 2.500 tibetanere til nabostaten Nepal over tildels ugjestmilde fjellstrøk.

Eksterne lenker