Timur steg raskt til makten. Han giftet seg med datteren til mugal-keiseren Alamgir II og fikk Sirhind som bryllupsgave, senere gjorde faren ham til guvernør av Punjab, Kashmir og Sihind i 1757 da han var bare 9 år gammel. Han styrte fra Lahore under regentskapet til sin visir, general Jahan Khan, som administrerte disse territoriene for rundt ett år, fra mai 1757 til april 1758. Timur og Jahan klarte aldri å etablere lov og orden.
Adina Beg Khan, guvernør av Julundur Doab, som sammen med Raghunath Rao ledet Maratha-riket, tvang Timur og og Jahan fra Punjab og innsatte sitt eget styre under Adina Beg Khan. I 1759, erobret endelig Ahmed Shah Punjab etter å ha invadert med 60 000 krigere mot marathaenes 45 000. Konflikten endte med slaget om Panipat den 14. januar 1761. Den avgjørende faktoren var ikke overtak i antall, men deres disiplin, slagkraft, kommunikasjon og deres mobilitet. Marathaene ble gitt et ydmykende nederlag som kostet dem mange liv samt 50 000 hester. De klarte ikke reise seg etter nederlaget.
Da Timur tok over etter sin far i 1772 aksepterte de regionale høvdingene ham under tvil, og mesteparten av hans styre ble brukt i en borgerkrig i forsøk på å motstå opprør. I løpet av hans styre begynte Durrani-riket å smuldre vekk, noe som tvang ham til å flytte hovedstaden fra Kandahar til Kabul.
Timur døde i 1793, og ble så etterfulgt av hans femte sønn, Zaman Shah.
Eksterne lenker
