Dieseltraktor
Nyere traktorer drives nesten alltid av en
dieselmotor, som vanligvis varierer fra 60 hk til 360 hk avhengig av hva traktoren skal brukes til. Den mest populære størrelsen i Norge i 2005r var rundt 100 hk. Traktorer har
girkasse med stor reduksjon. Det gir stort moment på hjula. Typisk hastighet i laveste gir er en til to km/t, mens høyeste hastighet normalt er 40 km/t. Fram til midt på 80-tallet var høyeste hastighet 30 km/t. De fleste av dagens traktorer er konstruert med 50 km/t som toppfart, men et særnorsk regelverk forbyr disse.
De aller fleste traktorer har et hydraulikksystem, som driver løftearmene og eventuelt styringen og redskaper. Traktorer brukes oftest på gårdsbruk. Enkelte bruker også traktorer til hobbybruk, da helst mindre utgaver. De siste åra har også entrepenørfirmaer tatt i bruk store traktorer. Disse traktorene har typisk motorer på 130-360 hk og maksfart på 40-60 km/t. Kombinert med en stor tilhenger er dette et alternativ til lastebil, om du ser bort fra at traktorens dieselforbruk er svært mye høyere i forhold til transportevnen enn lastebilens. Imidlertid har traktoren en fordel med sin smidighet, fremkomstevne i ugreit terreng og sin allsidighet med tanke på muligheten for å bruke og drive en lang rekke redskaper. Traktorer med påmontert graveaggregat brukes også noe, disse blir kalt traktorgravere.
En typisk traktor kjennes lett igjen med store bakhjul, mindre framhjul, og førerhus plassert bakerst, midt mellom bakhjula. Det forekommer dog varinter med belter, jevnstore hjul, og førerhuset plassert midt mellom akslingene.
I Norge kreves det førerkort for å kjøre traktor på veg. Man må være minst 16 år for å få det, og man må ha gjennomgått teori- og førerprøve. Det er også, med en del begrensninger, mulighet for å kjøre traktor med førerkort for personbil. Alle med førerkort for lastebil eller vogntog kan også kjøre traktor lovlig langs veg.
Historie
Mekanisering av jordbruket
Til Norge kom den første traktor til
Helgeland, nærmere bestemt
Dønnesgodset i 1908. Denne var bensindrevet og viste seg å være vanskelig å holde i drift og det som nok var et «teknologisk eksperiment» rant ut, gjennom en konkurs. Senere kom traktorene i mellomkrigstida, men de var lite effektive da de manglet et løftearmsystem.
En Fordson StegaMajor produsert i 1947
Men etter krigen ble det fart i utviklingen, og selskapet
Ferguson lanserte en liten grå traktor av typen TE20 med kraftig trepunktsløft og en driftsikker bensinmotor på 20 hk (derav typebetegnelsen).
Disse fikk tilnavnet
Gråtass. Denne revolusjonerte jordbruket i Norge som i mange andre land. Etter hvert kom det flere motoralternativer til gråtassen, og den første dieseldrevne gråtassen kom i 1951, en Standard Motor Co. på 26 hestekrefter. I 1956 var det slutt på gråtass, etter og passert 517.000 eksemplarer. På samme tid kom
Fordeide Fordson med Major og Dexta, de eneste virkelige konkurrentene til Gråtassen, spesielt Fordson Major som var en større og sterkere traktor.
Sammenslåinger og oppkjøp av traktorprodusenter
Fra
1990 og utover har det skjedd mye i traktorverdenen. Nå domineres verdens traktormarkeder av noen få store konserner:
Se også
Traktor
Tracteur agricole
Traktori
Traktor
)
)
)
|
Om 
)
. Artikkelen er utgitt under GNU Free Documentation License 