Det omfattet en rekke eiendommer i Hillesøy, Skjervøy og Lyngen som opprinnelig var en del av kongens krongods, men ble solgt til Joachim Irgens i 1666. Irgens gikk konkurs, og etter dødsboet ble noen av eiendommene i 1677 overtatt av lagmannen Gjert Lange, som forøvrig også var godsforvalter for Irgensgodset. På dette tidspunkt omfattet det 120 gårder og rundt 90 finnerydninger, som i overtakelsen ble verdsatt til rundt 5000 riksdaler. Irgens' enke Cornelia Bickers kjøpte tilbake disse i 1705, og satt som eier inntil hennes død i 1708. Hennes bror, Jacob de Petersen fra Amsterdam, overtok i 1713, og navnet «Tromsøgodset» ble tatt i bruk omtrent da.
Hans sønner solgte i 1751 til kjøpmann Johan Chr. Hvid fra Trondheim. Hans far Michael Hvid var godsbestyrer i perioden 1716-1757. Johan Hysing overtok godset i 1764 for 6000 daler, og hans sønn Ahlert Hysing overtok i 1771 for 6600 daler. Hans svoger Andreas Røst kjøpte det i 1772 for 7000 riksdaler, og i 1777 og 1781 ble det solgt videre til Georg Wasmuth. En tredeling ble gjort 10. juni 1783, da godset utgjorde 139 voger, 2 bismerpund og 12 mark og kjøpesummen satt til 8600 riksdaler.
- Den nordlige delen med Skjervøy og Kåfjord opp til Finnmark, gikk til Hysing, senere drevet av Ovidia Fredrikke Lyng; dette ble kalt Skjervøygodset.
- Georg Wasmuth fikk den midtre, innbefattet Helgøy, Karlsøy, Ullsfjord og Lyngen; dette ble kalt Karnesgodset og senere overtatt av sønnen Ulrik.
- Hans Andreas Morsund den søndre som omfattet Hillesø og Troms sogn; dette ble heretter kalt Bentsjordgodset eller Moursundgodset.
Eksterne kilder
