Trykk

Denne artikkelen handler om et bregrep fra fysikken. For trykk i språk, se aksent. Se også trykking og grafikk.

Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

$\{P\}\; =\; \backslash frac\{F\}\{A\}$

der P er trykket, F er kraften og A er arealet.

SI-enheten for trykk er Pascal (Pa). Av definisjonen ser vi at 1 Pa = 1 N/m2.

Det finnes også mange andre enheter for trykk som bar, millimeter kvikksølv (mmHg) og atmosfære (atm).

Væsketrykk

Trykkreftene på et flatestykke i en væske står overalt vinkelrett på flatestykket, og væsketrykket blir større jo dypere ned i væsken vi går ifølge Pascals lov: p = Po + ro . g . h

Oppdrift

Alle gjenstander som er helt eller delvis omgitt av en væske, blir utsatt for oppdrift som virker loddrett oppover ifølge Arkimedes' lov: Fo = ro . V . g

Gasstrykk

En gass er et kaos av molekyler i uopphørlig bevegelse som kolliderer med hverandre og med veggene i beholderen slik at det oppstår et gasstrykk mot veggene. Luftmolekylene ved havnivå gir et lufttrykk på 101325 Pa som vi kaller en atmosfære, 1 atm. Lufttrykket måler vi med et barometer.

Lydtrykk

Små, hurtige, variasjoner i lufttrykket kan oppfattes av øret og kalles da lyd. Måleenheten for lydtrykk, kalt lydstyrke, er som for trykk generelt, Pa, underforstått effektivverdien rms. I akustikken brukes også lydstyrkenivå med måleenheten desibel [dB] som regnes relativt til et referansetrykk på 20 μPa.

Enheter

1 bar = 14.503 773 801 psi(pound/square inch)
1 bar = 100 000 Pa (=100 kPa)
1 mBar (millibar) = 1 hPa (hektopascal)
nyttig side:
http://www.onlineconversion.com/pressure.htm