Utdannelse

Formell utdannelse

En formell utdannelse skjer oftest på en systematisk måte, oftest emnevis. Den foregår på ulike måter, med så forskjellige modeller som en lærer (tutor) for hver student, eller flere studenter per lærer (elevsystem), på arbeidsplassen ved hjelp av en erfaren person i yrket (mentor), eller en kombinasjon av det praktiske og teoretiske (trainee- og lærlingeprogram).

I elevmodellen foregår ofte utdanningen i spesielle lokaler for utdannelse (dog finnes det ulike former for fjernundervisning). Sammen med lærerne (lærerkollegiet/fakultetet) utgjør disse lokalene en utdanningsinstitusjon. Disse institusjonene kan bære ulike betegnelser som skole, høyskole, lycée, gymnas, institutt, akademi osv. Bedrives det forskning ved institusjonen kvalifiserer de ofte til å være universitet. Både høyskoler og universitet tildeler akademiske grader.

Alle disse institusjonene har de siste 200 årene benyttet seg av ulike prøver (examina) for å fastslå hvor mye av emnet studenten har tilegnet seg. Dette gjelder til og med doktorgraden i mange land (og NTNU i Trondheim). Dog har de mer klassiske universitetene krav om en selvstendig avhandling (med forskning) for å oppnå doktorgraden. Det foregår da en såkalt disputas (vurderende diskusjon) med en opponent (som er en anerkjent akademiker innenfor området) til avhandlingen.

Realkompetanse

Erfaring kalles i dag ofte realkompetanse.

Kategorier

Skoletyper

Se også skole.

Utdannelsespolitikk

Analfabetisme
Standardisert test
Utdannelsesreform
Skolevalg
Skolebestyrelse

Uformell utdannelse

Tidlig instruksjon
Hjemmeskole

Teorier og metoder

Se også pedagogikk

Utdanningsfilosofi
Utdanningsmetoder
Læremetoder

Utdanning i Norge

Det er Stortinget som vedtar regjeringens forslag til mål og rammer for utdanningen i Norge. Kunnskapsdepartementet (KD) er landets øverste forvaltningsorgan for skole og utdanning, og har ansvaret for å gjennomføre den nasjonale skolepolitikken.

En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for rapportering, tilsyn og kontroll med at lov- og regelverket blir fulgt, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og løpende forvaltningssaker.

Utdanningsdirektoratet ble opprettet 15. juni 2004. Direktoratet har oppgaver innen utvikling, vurdering, forvaltning og informasjon.

I de senere år er det foretatt en betydelig delegering av ansvar og beslutningsmyndighet fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har ansvaret for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvaret for de videregående skolene. Lovverket og læreplanverket gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på lærestoff og arbeidsmåter. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Staten yter betydelige økonomiske tilskudd til driften av grunnskolene og de videregående skolene. Staten har ansvaret for universiteter og høyskoler.

Barnehage

Barnehagene i Norge er pedagogisk tilrettelagt tilsynsvirksomhet for barn under opplæringspliktig alder.

Grunnskole

Grunnskolen i Norge er tiårig. Elevene begynner det året de fyller seks. Småskoletrinnet omfatter 1. til 4. klasse og mellomtrinnet 5. til 7. klasse på barneskolen. Ungdomstrinnet omfatter 8. til 10. klasse på ungdomsskolen.

Videregående opplæring

Videregående opplæring er all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning. Elevene ved de videregående skolene får enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

Folkehøyskoler

Folkehøyskolene gir allmennutdanning innen forskjellige fag som variere fra skole til skole. Skolene er ettårige og beregnet på ungdom og voksne. Folkehøyskolene har ingen formell eksamenr. Folkehøyskolene er internatskole.

Fagskoler

Fagskolene i Norge gir yrkesutdanning som kan brukes direkte i arbeidslivet. Utdanninga bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, det vil si erfaring. Studiene kan foregå på heltid eller deltid, eller de kan være organisert som opplæring via internett.

Høyere utdanning

Høyere utdanning omfatter utdanning ved universitetrer og høyskole. Utdanninga bygger vanligvis på eksamen fra treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdanningsinstitusjonene i Norge blir drevet av staten, men det finnes også enkelte private høyskoler .

Med Kvalitetsreformen har høyere utdanning fått annet gradsstruktur enn før. Også studienes omfang og karaktersystemet ved universitetene og høgskolene er endret. Det er dessuten blitt andre muligheter for nordmenn å studere i utlandet.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning er utdanning som kommer i tillegg til en grunnutdanning innen et fag, enten for å fornye, utvide eller ajourføre kunnskapene. Slik etterutdanning kan tas ved vanlige utdanningsinstitusjoner eller for eksempel som voksenopplæring eller fjernundervisning.

Utdanningsnivå

I 2004 hadde 86% av befolkninga i Norge mellom 25 og 64 år utdanning ut over grunnskolen. 56% hadde videregående opplæring og 31% universitets- eller høgskoleutdanning. I dag er det omkring 225 000 studenter ved statlige universiteter og høyskoler, og ved studier ved private høyskolers om et gis statlig støtte til. 60% av alle studentene er kvinner.

Statens lånekasse for utdanning

Statens Lånekasse for utdanning gir stipend og lån til elever og studenter ved vanlige videregående skoler, folkehøgskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Lånekassa støtter i tillegg studenter ved bibelskoler, kunstskolerr, IT-skole, korte, yrkesrettede utdanninger ved private skoler samt grunnskole og viergående opplæring for voksne som har rett til slik utdanning. Støtten er behovedsprøvd.

Se også

Eksterne lenker

Startsidens lenker om skole og utdanning