Valgmetode
Système de vote
Vaalitapa
Flertallsvalg
Flertallsvalg (som kan benyttes både ved valg av en enkelt og flere kandidater i samme valgkrets) varierer særlig med hensyn til om det kreves relativt flertall/pluralitet (det vil si at man vinner kretsen dersom man får flere stemmer enn noen av de andre kandidatene), eller om den eller de valgte må ha et absolutt flertall av de avgitte stemmene, altså minst halvparten. I det første tilfellet vil en kandidat kunne vinne med for eksempel 35 prosent av stemmene, dersom ingen av de andre kandidatene får flere stemmer, i det siste er det ikke tilstrekkelig. Et absolutt flertall vil i så fall kunne oppnås på flere måter, enten ved omvalg (ofte bare med de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang) eller ved såkalt “alternative vote”. En fordel med flertallsvalg framfor forholdstallsvalg er at det normalt vil føre til flertallsregjeringer basert på ett parti, da parlamentet ofte vil få bare to partier (jfr. Duvergers lov. Denne valgordningen innebærer imidlertid samtidig at mindre partier blir underrepresentert, dersom de i det hele tatt kommer inn.
Forholdstallsvalg/proporsjonal representasjon
Mens flertallsvalg vektlegger effektive regjeringer, så er minoriteters rettigheter et viktig argument for forholdstallsvalg. Det vanlige er forholdstallsvalg, med flere partilister i flermannskretser. Poenget er at mandatene utdeles til partiene i forhold til partienes stemmeandel i valgkretsen. Dermed blir partiene mer proporsjonal representert enn ved flertallsvalg, selv om graden av proporsjonalitet varierer avhengig av valgformelen som brukes, det vil si delingstall. En spesiell form for proporsjonal representasjon er systemet med enkel overførbar stemme, som blant annet benyttes i Irland og Malta. I slike systemer opererer man med flertallskretser, men velgerne rangerer her kandidatene slik at så få stemmer som mulig blir bortkastet.
