Historie
Byen oppsto trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet til de ugjestmilde myr- og øyområdene når nord-
Italia ble plaget av invasjoner fra
gotere og senere
hunnerne ledet av
Attila. Venezia fikk bystatus
25. mars 421. Venezia var under eksarkatet i
Ravenna da
doge-tittelen (fra det latinske «dux», leder for
Bysants) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia Paolo Lucio Anafesto, som ble valgt i
697.
Republikken Venezia
Det
bysantiske styret i Italia mistet gradvis innflytelse. Venezia lyktes stå imot invasjonsforsøk fra frankernes konge
Pipin den yngre, og i en fredsavtale («
Pax Nicephori») med sønnen
Karl den store i
811 får bystaten i praksis en sterk selvstendig rolle som skiller republikken fra resten av Italia. Doge Agnello Particiaco (811-827) flyttet byens administrasjon fra Malamocco til den tryggere Rialto-øya, der byen ligger i dag.
Klosteret i St. Zacharias, det første doge-palasset med basilikaen St. Markus og byens forsvarsmur (civitatis murus) mellom Olivolo og Rialto satte fart på byutviklingen. I 828en økte byens prestisje etter tyveri av kroppen til helgenen Markus (gresk: Markos) som ble lagt i den nye basilika.
Gradvis framsto Venezia som både sterk og uavhengig. Gjennom den formelle koplingen til Bysant slapp de mye av den føydale slitasjen på fastlandet, og geografi skjermer byen for militære invasjoner. Republikken varte i 1000 år og det vitner i seg selv om et slitesterkt politisk regime. Bystaten strakk seg på det meste over store landområder i to verdensdeler og dominerte Middelhavet. Sjøfart og handel mellom øst og vest skapte enorm velstand og gjorde Venezia til den eneste italienske bystat som ikke ble invadert, plyndret eller ødelagt. Det vil si, ikke før Napoleon invaderte nord-Italia mistet byen sin uavhengighet og republikken ble oppløst i 1797.
Etter republikken
Etter Napoleons fall tilhørte Venezia
Østerrike. Et kort opprør i
1848 ville gjenopprette republikken. Byen og tilhørende områder ble en del av Italia i
1866 da Østerrike tapte
den østerriksk-preussiske krig, fordi
Preussen hadde lovet byen til Kongeriket Italia.
Se også
Eksterne lenker
Kilde/ Videre lesning
Engelsk
- Norwich, John Julius. A History of Venice. London: Penguin Books, 1989. ISBN 0-14-101383-4
Venedig
Venise
Venetsia
Venedig
.jpg'))
.JPG'))
)
