Geografi
Vestfosselva
Gjennom Vestfossen renner Vestfosselva, som strømmer ut fra de to sammenhengende innsjøene Fiskumvannet og Eikernss. Vestfosselva, som er Drammenselva største bielv, deler stedet i to deler; Foss-siden i sør, og Sems-siden i nord. I sentrum danner Vestfosselva et lite basseng kalt «Hølen». Derfra går den over i en foss, som har samme navn som stedet. Denne fossen er oppdemmet og har en kraftstasjon[Ek, Elektrisiteten på Øvre Eiker, 2005, s. 83]. På nedsiden av fossen går elva videre til Hokksund, der den deler seg i to elveløp, Nøstelva og Loeselva, som begge renner ut i Drammenselva.
Bebyggelse
Foss-siden har en gammel bebyggelse som heter Fosshaugen, eller av den eldre lokalbefolkningen bare kalt «Hauen». Områdene utenfor sentrum har navn på folkemunne som «Vesle-Sverige», et område med tidligere arbeiderboliger for fabrikkarbeidere fra
Sverige. I Vestfossen fins også steder som blir kalt «Mexico», «Geitebyen» og «Island». Navnet Island kommer av at i området langs elva i gamle dager ble store isblokker fraktet fra elva til Iskjelleren i Vestfossen for lagring i sagflis. Dette var før det moderne kjøleskapets tid, og isen ble brukt i datidens
kjøleskap. I likhet med
Moskva har Vestfossen også «Den Røde Plass». Denne plassen fikk navnet på folkemunne etter de mange kommunistene som fantes i Vestfossen rundt dette området. Vestfossen har også et parkområde med en musikkpaviljong fra
1926.
Samfunn
Samferdsel
På Sems-siden ligger Vestfossen jernbanestasjon. Den ble åpnet i 1871, og har vært ubetjent siden 1982. Den er en del av jernbaneforbindelsen mellom Kongsberg og Eidsvoll. En togreise med lokaltog mellom Oslo S og Vestfossen på denne strekningen tar én time.
Europavei 134 fra Drammen eller Kongsberg har avkjøring til og fra Vestfossen. Herfra er det mot vest omtrent 2 mil til Kongsberg, og mot øst ca. 3 mil til Drammen og 7 mil til Oslo. Riksvei 35 går gjennom stedet, og deretter videre sør langs Eikern og inn i Vestfold i retning Tønsberg. Fra Vestfossen til Tønsberg er det omtrent 7 mil.
I sommersesongen trafikkerer turistbåten M/S «Eikern» Fiskumvannet og Eikern mellom Vestfossen og Eidsfoss[Brosjyre om Kulturhovedstaden Vestfossen, 2006]. Reisen starter i Vestfossen, og gjør et to timers stopp i Eidsfoss. Båten tar inntil 63 passasjerer, og turen varer i omtrent 6 timer.
Skoler
Vestfossen ungdomsskole ble bygget i
1970 som en ominnredning og tilbygg til den tidligere Vestfossen
folkeskole. Skolen har 237 elever (
2003).
[«Vestfossen ungdomsskole», Øvre Eiker kommunes nettsider, 24. september 2003] Vestfossen folkeskole ble opprinnelig ominredet i
1961 fra tidligere å ha vært en toetasjes murbygning. Dette året ble skolen sentralisert, og elever fra Røkeberg og Lunde skole ble overført til Vestfossen folkeskole.
Skolens nærmeste nabo er Vestfossen barneskole, som ble bygget i 1969, også som et tilbygg til folkeskolekomplekset[Lions Øvre Eiker Kalender, 1972-75, s. 47]. Barneskolen har 316 elever (2003).[«Vestfossen Barneskole», Øvre Eiker kommunes nettsider, 24. september 2003] I tillegg fins det en kulturskole i kommunen, Øvre Eiker kommunale musikk- og kulturskole. Den ble opprettet i 1998, og har ca. 238 elever. Den har i Vestfossen befunnet seg i Arena Vestfossens lokaler siden 2006.
Helseinstitusjoner
Vestfossen har en kommunal helsestasjon, og to legekontorer. Disse tre institusjonene ligger alle i Vestfossen sentrum. Legekontorene har avtale med NAV. Det ene legekontoret, Vestfossen Legesenter, dekker også skolehelsetjenesten. Det andre, Dr. Molven, er et kontor hvor legen driver praksis alene. Dr. Molven dekker legeoppgavene for Vestfossen helsestasjon. Kontoret har avtale med Vestfossen Legesenter om å dekke nødvendige tjenester når legen er fraværende.
Kirker
I Vestfossen ligger Vestfossen kapell, som er sognekirke for Vestfossen kirkesogn[Eiker Leksikon om Vestfossen Kapell]. Den var oppført som bedehus i 1863 og innviet som kapell i 1902. Tårnet er bygget i omtrent 1920. Altertavla er sannsynligvis fra 1400-tallet. Midtdelen av tavla har relieffer i alabast, og sidedelene viser Sankta Barbara og Sankta Margrete[Moseng, Eikers historie, bind II, s. 46]. Altertavla sto i Haug kirke før den ble reddet ut derfra under en brann i 1818. Tavla er opprinnelig fra Berg kirke, en kirke som sto i utkanten av Vestfossen og forsvant en gang etter 1575[Moseng, Eikers historie, bind II, s. 47].
Det er planlagt en ny kirke i Vestfossen[Drammens Tidende, papirutg. 25. juni 2006 s. 18-19]. Den skal være en «arbeidskirke», og det satses på et kirkerom med plass til 260 mennesker, som vil kunne utvides til 360 sitteplasser. Eieren av gården Fossesholm ga bort en tomt til dette formålet allerede i 1910. Byggingen er vedtatt av Øvre Eiker kommune. Vestfossen kirkeforening har samlet inn 7 millioner kroner til byggingen, og kirken vil koste 30 millioner kroner. Man regner med å starte byggingen i 2008, og ha kirken i drift innen 2010.
Kommunen har bestemt at pengene som blir bevilget til kirken blir 3 millioner kroner i 2007, og 17 millioner i år 2008.
Historie
Navnet
Det tidligere navnet på stedet var
Holmefoss. Navnet kommer av to store holmer som lå i Vestfosselva. Holmene er nå sprengt bort. Navnet Vestfossen oppsto en gang på
1600-tallet. Det er usikkert hva navnet kommer av, men det kan være av gården Foss, nå Fossesholm, eller av gården Vestre Fåsen.
Fossesholm herregård
- ''Hovedartikkel: Fossesholm
I Vestfossen ligger
Fossesholm Herregård. Dette var hovedgård for det ca. 200 000 mål store Foss-godset, som ble samlet i
1541-
1548 av lensherren på
Akershus,
Peder Hanssøn Litle, for å få kontroll over den lønnsomme sagbruksvirksomheten i området. I
1763 ble Fossesholm kjøpt av
Jørgen von Cappelen, og gården ble bygd om i
rokokko inspirert av store europeiske slottsanlegg, slik den fremstår i dag.
Brannene i Vestfossen
Nesten hele Sems-siden av Vestfossen brant ned natt til
Bededag den
24. april 1880. Brannen brøt ut klokka 00:15, og årsaken skal ha vært
tobakksrøyking i en stall. Brannen gjorde ca. 700 mennesker husløse, og det ble sendt nødhjelp fra både
Drammen og
Kristiania. Natt til Bededag ett år etter brant også nesten hele Foss-siden ned. Etter denne siste brannen startet oppbyggingsarbeidet, og stedet ble regulert i rettvinklede kvartaler.
Industristedet Vestfossen
Stedet har lange
industritradisjoner. Det har eksistert
sagbruk her siden begynnelsen av
1500-tallet, og stedet fikk til sammen 12 oppgangssager, hvorav fem av dem tilhørte
Fossesholm.
I 1602 bestemte kong Christian IV at stedet skulle være sentrum for bergverksdriften i Norge. Dette året ble det bygd en smeltehytte her for smelting av malm, men den var i liten aktivitet. Det ble snart funnet sølv i Kongsberg, noe som gjorde at kongen mistet interesse for Vestfossen. I 1624 ble smeltehytta brukt til smelting av sølvmalm fra Kongsberg sølvverk, før sølvverket fikk sine egne smelteverk.
På 1700-tallet var Vestfossen et industrisentrum i området, hovedsakelig for treforedlingsindustri, men en del av befolkningen arbeidet også ved Hassel jernverks hammer, som lå på stedet. I 1760 bodde det omtrent 300 mennesker på stedet. Hundre år etter var også andre typer småindustri under etablering, og befolkningen hadde økt til ca. 540. I 1802 grunnla Hans Nielsen Hauge, sammen med tre andre lokale venner, Ekers Papirfabrik her. Fabrikken ble også kalt Eker papirmølle, eller bare «Papirmølla» eller «Mølla», og den brant i 1879.
På tuftene av papirfabrikken ble Fredfos Uldvarefabrik anlagt i 1895[Johnsen, 1914 s. 229]. Denne fabrikken ble i 1910 innlemmet i De Forenede Uldvarefabrikker, og drev produksjon fram til omkring 1970.
Den 26. mars 1884 ble Vestfos Cellulose etablert[Ek, Markensavisa 1994 s. 6-7], som var en hjørnesteinsbedrift fram til nedleggelsen omkring 1970. Bedriften var et aksjeselskap finansiert av forretningsmenn i Kristiania. Den ble etter hvert en av de største i bransjen, og hadde en årsproduksjon på 15 000 tonn. Helt i begynnelsen ble tømmeret fabrikken brukte fraktet fra Drammenselva og opp Vestfosselva. Transporten foregikk da ved hjelp av hester, både til å trekke tømmeret opp elva, fram til fabrikken, og til å frakte cellulose til jernbanen. Dette var et meget tungt og skadelig arbeid for hestene. Det ble raskt slutt på å bruke elva, og man brukte i stedet bare jernbanen. Etter århundreskiftet fikk fabrikken imidlertid motoriserte flåter og begynte å ta i bruk elva igjen. I stedet for å bruke hest, anla da fabrikken egne jernbanespor gjennom stedet trafikkert av et skiftelokomotiv kalt «Trikken», som fraktet tømmer, papir og cellulose mellom fabrikken og jernbanelinjen.
Tidlig på 1900-tallet ble det også starta trevarefabrikk her, Vestfossen Trevarefabrikk. Fabrikken produserte dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. Bedriften samarbeidet i mange år etter 2. verdenskrig med entreprenørfirmaet Ragnar Evensen i Oslo, og leverte til mange boligblokker, skoler, idretts- og svømmehaller i Oslo.
Gruvedrift
Flere historiske kilder har hevdet at det fins gamle
gruver under Vestfossen. I
1784 bemerker
Hans Strøm[Strøm, 1784 s. 55], etter å ha spekulert på hva smeltehytta i Vestfossen ble brukt til:
- Det eneste jeg kan tillegge til Oplysning i Sagen er dette, at der endnu i Vestfossen sees tydelige Tegn til Gruber, hvorpaa Huse og Sav-Værker nu ere byggede.
I
1887 skriver Nils Paulsen
[Paulsen, 1887 s. 138] at det etter sagnet skal ha vært tre gruver. Nils Johnsen skriver i sin historiebok
[Johnsen, 1914 s. 254-255] fra
1914 at det i hans barndom fantes to synlige gruvehull her. I forbindelse med arbeidene etter brannen i 1880 skal en ingeniør ha vært inne i en av gruvegangene, som skal ha hatt et gammelt plankegulv. Johnsen mener at gruvene er minst så gamle at de daterer seg til
1300- eller
1400-tallet, og at virksomheten opphørte som følge av
Svartedauden. Dette ville i såfall gjort dem til Norges eldste gruver. Dersom de virkelig fins, er det sannsynlig at de nå ligger under vann.
Nyere tid
Omstillingen
Etter at de fleste industriarbeidsplassene i Vestfossen gikk tapt mellom 1960 og 1970, ble stedets industrielle infrastruktur med store fabrikklokaler stående ubrukt i lang tid.
Per Olaf Lundteigen tok i Stortingets spørretime den
6. mars 1996[Stortingets spørretime den 6. mars 1996 nr. 14, spørsmål nr. 32 ]
opp Vestfossens situasjon, og poengterte at stedet hadde gode forutsetninger for en ny stedsutvikling.
Kulturen etableres
Idrettsvegelsen, kor, orkestre og musikkorps har helt fra tidlig på 1900-tallet vært pillarer i det lokale kulturlivet. Per
2007 lever Vestfossen Mannskor, Kristelig Ungdomsforenings kor og Vestfossen Jente- og guttemusikkorps fortsatt, og er allsidige og populære bidragsytere til stedets og bygdas kulturliv.
Fossesholm Herregård har vært i Eiker Historielags eie siden 1973 og har lenge vært etablert som kulturinstitusjon med museum, utstillingslokaler, selskapslokaler og andre arrangementer.
Så, i 2003, åpnet kunsteren Morten Viskum Vestfossen Kunstlaboratorium som en arena for samtidskunst i de gamle fabrikklokalene til Vestfos Cellulose. I samme bygning ligger nå også Arena Vestfossen, som omfatter flere kunstgallerier og kunstverksteder. Den Kristelige Menighet kjøpte lokalene til Fredfos Uldvarefabrik i år 2000, og i perioden 2000-2002s restaurerte menigheten lokalene. Det ble lagt inn betydelige mengder kapital og 150 000 dugnadstimer. For restaureringsarbeidet fikk menigheten Fortidsminneforeningen bevaringspris, og lokalene huser nå Fredfoss Kulturpark.
Ett av de få husene som gjensto etter brannene kalles «Madseberget», og blir leid ut av Øvre Eiker kommune for en krone i året som kunstnerbolig. Huset bebos av lyriker og artist Triztán Vindtorn.
«Kulturhovedstaden»
Vestfossen omtaler seg selv nå som «Kulturhovedstaden». Opprinnelsen til denne betegnelsen er Øvre Eikers kommuneplan for
2002-
2014[Øvre Eiker kommune, 2002 s. 34-36]. Der heter det at stedet har betingelsene for å være «kulturhovedstad» ikke bare for Øvre Eiker, men for hele regionen. En av målsettingene er at stedet skal få regional og nasjonal oppmerksomhet. Dette har skapt stor optimisme, og det etableres stadig nye
kulturelle initiativ her. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen har blant annet som formål å markedsføre stedet, og koordinere arrangementer.
Idealistiske lokalsjeler fra Ungdomsklubben i Vestfossen har markert dette med påskriften «Velkommen til Kulturhovedstaden» på Jutebrua, en ellers mye omdiskutert og gjennom lang tid hyppig vandalisert jernbaneovergang over riksvei 35 inn til stedet.
Stedet har også eget lokalhistorisk forlag, heia Vestfossen Lokalhistorisk forlag, som hvert år siden 1997 har utgitt et årlig hefte, Minnebok for Vestfossen, med stoff om og fra Vestfossen.
Arrangementer
Hver sensommer arrangeres det i Vestfossen en festival kalt Vestfossenmarken, med tivoli, salgsboder og ulike arrangementer. Under Vestfossenmarken deles blant annet ut hedersprisen «Årets vestfossing». Vestfossenmarken ble i nyere tid første gang arrangert i
1990[Drammens Tidendes nettutgave, 24. august 2000]. Den hadde da ikke vært avholdt siden før
krigen. Helt i begynnelsen fant Vestfossenmarken sted en søndag i februar mens markedsfolket var på reise fra Drammensmarken til Kongsbergmarken, men den egentlige grunnen var at hestene skulle få hvile på reisen
[Minnebok for Vestfossen 2005. ]. Da jernbanen kom, ble arrangementet utvidet til å vare hele helgen. En del omreisende artister var med og sørget for underholdning.
Et annet arrangement som holdes her, «Vestfossen 24 timer», finner sted første helga i juni hvert år. Vestfossen 24 timer byr på et program med et bredt spekter av kulturelle opplevelser. Arrangementet varer fra midnatt til midnatt gjennom et helt døgn, og ble første gang avholdt i 2004. Vestfossen 24 timer har fra 2006 utfordret en kunstner til å lage et kunstverk, som også kan brukes som motiv på arrangementets T-skjorter. I 2006 var det billedkunstneren Ronny Bank som fikk oppdraget. I 2007 var det forfatteren Mona Høvring.
Inspirasjon
Blant kjente personer som har latt seg inspirere av Vestfossen, er Lene Marlin, som har spilt inn musikkvideoen til låten «What if» her. Til avisen Drammens Tidende[Drammens Tidendes nettutgave, 14. oktober 2005] fortalte Morten Viskum, som leide ut atelieret sitt for innspillingen, at Marlins produksjonsselskap blant annet falt for «kombinasjonen av fabrikker, butikker og bolighus så tett på hverandre».
Artisten Dagfinn Kolberg har latt seg inspirere av hjemstedet sitt. Til Eiker Avis[Eiker Avis' nettutgave, 10. februar 2006] beskrev han sin utgivelse «3320 Vestfossen» som en «hyllest til kulturhovedstaden».
Kjente vestfossinger
- Dagfinn Stenseth, ambassadør og forfatter
- Per Olaf Lundteigen, politiker (Sp)
- Dagfinn Kolberg, naturfotograf og artist
- Anders Besseberg, President i IBU
- Kjell A. Andersen, tidl. mangeårig direktør for OECDs økonomiske avdeling
- Eivind Kløverød, perkusjonsartist
Referanser
Litteratur
- Nils Johnsen: Eker. Træk av en storbygds saga. Kristiania 1914.
- Kock Johansen, Ek, Moseng, Bjarnar: Eikers historie, bind 1-3. 1994. ISBN 82-993165-0-2
- Øvre Eiker kommune: Kommuneplan for Øvre Eiker 2002-2014. 2002.
- Bent Ek: Fra sagbruk til treforedling. Artikkel i Markensavisa, Vestfossenmarken 1994.
- Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegield. København 1784.
- Nils Paulsen: Momenter til En Beskrivelse over Eker. Drammen 1887.
- Bent Ek: Elektrisiteten på Øvre Eiker. Hokksund 2005. ISBN 82-303-0583-8
Eksterne lenker